onsdag 26. november 2008

Dag 15: Swim little dolphin swim

Det ble ikke bare fugler på båtturen vår, vi er tross alt biologer. Fikk også med oss en Dusky Dolphin.



Arne og Torbjørn var på hvalsafari og fikk se spermhval. Og se det fine bildet Arne fikk tatt, nydelig.


Spermhval Foto: Arne Skorping

I morgen skal vi til Picton å ta ferjen over til Wellington på nordøyen. Målet for dagen er et par gode lokaliteter for vadere og mer sjøfugler på vei over.

Dag 15: Kaikoura pelagic

Kaikoura på østkysten av sørøya i New Zealand regnes som albatrosshovedstaden i verden og det skal jeg si vi fikk oppleve på dagens pelagic trip. Vi hadde max forhold fordi det var storm og uvær i går og helt fint i dag som gjorde at diversiteten ble ekstra bra. Vi "chummet" hele turen.

6 Northern Royal Albatross
20 Gibson's Wandering Albatross
1 Antipodean Wandering Albatross
7 Black-browed Albatross
6 New Zealand White-Capped Albatross
10 Salvin's Albatross
15 Gigant Northern Petrel
50 Westland Petrel
10 White-Chinned Petrel
2 Grey-faced Petrel
100 Cape Pigeon
4 Fairy Prions
1 Gray-Backed Stormpetrel (stor sjeldenhet her)
1000 Hutton's Shearwater
5 Buller's Shearwater
3 Flesh-footed Shearwater
2 Sooty Shearwater
1 Fluttering Shearwater
1 Spotted Shag
1 Little Pied Shag
20 White-fronted Tern
10 Black-backed Gull
30 Red-billed Gull



Et lite utvalg av fuglene på turen


Buller's Shearwater


Salvin's Albatross


Westland Petrel


White-Chinned Petrel


Fairy Prion


Gigant Northern Petrel


Gibson's Wandering Albatross


Hutton's Shearwater

mandag 24. november 2008

Dag 14: Black stilts - verdens sjeldneste vadefugl

Klokken 06:30 i dag kjørte vi innover mot foten av Mt. Cook (New Zealands høyeste fjell) for å se etter verdens klart sjeldneste vadefugl, Black Stilt (eller svart stylteløper på norsk). På veien innover kunne vi til vår store frustrasjon se at været ble værre og verre, regn, tåke og vind på opptil 20-25 m/s. Absolutt ikke noe bra forhold til å finne fugler i.

Etter en times søking hadde vi igrunnen gitt opp og kjørte hjemover. Noen hundre meter lengre ned i dalen ble vi var noen ender som vi ville sjekke ut, dette vise seg å være Grey Duck som ikke er så spennende. Litt lengre bort ser Göran noen svarte fugler, jeg tar en rask sjekk og kan igrunnen også kun se at dei er svarte. Når vi tar opp teleskopet ser vi 7 svarte vadefugler med lange bein, ingen tvil Black Stilt. Vi kjører litt nærmere for å forsikre oss at det ikke er hybrider noe det sannsynligvis ikke er.


1K Black Stilt


2k+ Black Stilt

søndag 23. november 2008

Dag 13: Twizel

Naa, 09:30 lokaltid, er vi paa vei til Twizel der verdens siste 40 Black stilt finnes. For det finnes bare 40 individer igjen av denne arten. Det er ogsa noen titalls individer i fangenskap.

Problemet til black stilt er hybridisering med den vanlige stylteloperen som jeg tror er nevnt i bloggen tidligere.

Dag 12: Den store dagen - Rock wren

I dag klokken 07 kjørte vi ut fra den altfor turistifiserte plassen Te Anau og kjørte mot Homer tunnel ikke langt fra Milford Sound for å se etter Rock Wren. Steingjerdesmett er kanskje en god oversettelse til norsk og dette er en virkelig godbit. På kjøreturen ble landskapet mer og mer likt en Vestlandet i Norge, høye snøkledde fjell og bratte dalsider med en elv i midten. Når vi stanset rett utenfor tunnellen ble vi møtt av 6 Kea papegøyer.





Kea er i nær slekt med Kaka som vi møtte på Stewart Island, bare at Kea bor oppe i fjellet mens Kaka er mer knyttet til kysten og lavlandet. Kea er også nesten dobbelt så stor. Kea var også litt mer frekk, kløyp med nebbet om den ikke fikk mat og prøvde å rive opp posen med peanøtter på egenhånd, så vi konkluderte med at Kaka hadde bedre bordskikk. Fuglene som holder til ved Homer tunnellen er også kjent for å tygge på gummilistene på bilene som står parkert noe vi også fikk oppleve men det gikk fint med vår bil. Det var ikke bare vi som brukte tid på fotografering, mens vi var der stoppet busslast etter busslast for å fotografere.



...men grunnen til vi reiste opp til Homer tunnellen var Rock Wren og denne skulle vise seg å være vanskeligere å finne, men etter litt leting satt den plutselig på toppen av en stein. Denne merkelige fuglen nesten uten stjert og med en lokkelyd vi først trodde var spissmus. Et av dei store målene for turen var nådd og vi kunne glade kjøre tilbake.



Det ble og et par andre nye arter i dag, New Zealand Bergand ble sett i flere vann og vi fikk og se vår første Silvereye.

Dag 11: Mer sjøfugler og Fernbird

I dag var siste dagen på Stewart Island. I motsetning til den urolige båtturen ut var turen tilbake mye bedre med sol og nesten ikke vind. Slikt vær er jo ikke så bra for sjøfugler, men vi fikk likevel noen fine observasjoner. Blandt annet artene på bildene under Shy Albatross og Cape Pigeon (Kappdue). Nydelig!


Shy albatross


Cape pigeon eller Kappdue pa norsk

Vel i land i Bluff skulle vi på en guidet tur for å se en utrolig "skulky"-art, Fernbird. Vi møtte opp hos Ian og Jenny Gamble som lever av å beskytte og vise ornitologer denne fuglen. Vi listet oss utover det myrete landskapet, men listingen skulle vise seg å være feil strategi. Har var det mye lyd (plystring og høysnakking) som var teknikken for å lokke den fram. Etter høylytt plystring samt både skånsk og bergensk høytsnakk var det ikke rart fuglen ble nyskjerrig og plutselig satt den kun 1 meter fra oss midt inne i en busk. Umulig å fotografere, ihverfall når jeg kun hadde valgt å ta med 300 mm, men bare å se den var bra.


Veiskilt guider oss frem til plassen


Omradet der Fernbirden holdt til

På vei tilbake fortalte Ian og Göran oss om Moa fuglen en utryddet art som levde på New Zealand for 300-400 år siden. Moafuglen veide opptil 250 kg og spiste planter. Moaen hadde kun en fiende, Haast-ørnen en ørn som regnes som en av dei største som har eksistert på jorden. Den drap sannsynligvis byttet sitt ved å knuse hode. Dessverre ble Moa-fuglen utryddet sannsynligvis av overbeskatning av Maoriene (urbefolkningen på NZ) og dermed var det og slutt på tilværelsen for Haast-ørnen.

*Skulky - En fugl som gjemmer seg i buskene og sjelden eksponerer seg eller flyger opp.

lørdag 22. november 2008

Tomtit

Det finnes ikke fluesnapper her på Stewart Island, men tomtit tar dens plass og har samme adferd som fluesnapperen. Rundt hytta vi bor har vi et par tomtit. Nydelige fugler.