fredag 21. november 2008
Tog i Australia
Her kommer en forsinket oppdatering fra Australia litt spesiallaget for Tor. Dette toget såg vi i en liten by midt inne i sørvest australia. Det var 1 km langt (52 vogner). Tror det transporterte korn.
Dag 10: en oppdatering om kaka
Det er på tide med en oppdatering om hvordan det går med vår sjokoladespisende venn Kaka. Et litteraturstudie avslørte at sjokolade faktisk kan være farlig for papegøyer. Denne påstanden ble først krast avvist av vår professor med "hva e det for dumheter", men etterhvert tok vi turen til butikken og kjøpte usaltede peanøtter isteden noe den også likte svært godt.
Artikkelen (klikk for større bilde)
Grunnforskning på Kaka
Dag 10: Ulva Island
I dag gikk turen til Ulva island som ligger i en bukt på selve Stewart Island. Denne øya er kjent for å ha gode antall av dei virkelig sjeldne fuglene som finnes i New Zealand. Mye av grunnen til det er at det finnes hverken rotter, katter eller andre firbeinte rovdyr på øyen. Weka (se forrige posting) her helt avhengig av dette, men også fugler som fortsatt kan fly kan være altfor lette bytte for effektive firbeinte.
På turen til Ulva var vi heldige og fikk se alle spesialitetene inkludert den sjeldne Yellowhead der hannene hadde sluttet å synge siden hoene allerede ligger på egg. Dei andre var Saddleback, New Zealand Robin, Brown Creeper.
New Zealand Robin
Vi fikk også se den lille Rifleman en liten fugl på størrelse med en fuglekonge. Navnet har den fått fordi den er grønn på ryggen og hvit på magen slik at den ser ut som en soldat. Desverre var ikke den sammarbeidsvillig slik at det var mulig å få bilde.
Tui som dere ser på bildet er den vanligste arten. Den synger med sine metalliske mobiltelefon lyder over alt.
Ulva har også et individ av en av verdens sjeldneste fugler Kakapo, eller på norsk bedre kjent som uglepapegøye. Det finnes kun 85 individer av Kakapo i hele verden. 84 er trygt plassert på Codfish Island en liten øy et steinkast fra der vi bor. Også denne ene som har navn Sirocco på Ulva. Vi var dessverre ikke heldig å traffe denne. ...og hvis det var noen som lurte, ingen fuglekikkere kommer i land på Codfish Island.
På turen til Ulva var vi heldige og fikk se alle spesialitetene inkludert den sjeldne Yellowhead der hannene hadde sluttet å synge siden hoene allerede ligger på egg. Dei andre var Saddleback, New Zealand Robin, Brown Creeper.
New Zealand Robin
Vi fikk også se den lille Rifleman en liten fugl på størrelse med en fuglekonge. Navnet har den fått fordi den er grønn på ryggen og hvit på magen slik at den ser ut som en soldat. Desverre var ikke den sammarbeidsvillig slik at det var mulig å få bilde.
Tui som dere ser på bildet er den vanligste arten. Den synger med sine metalliske mobiltelefon lyder over alt.
Ulva har også et individ av en av verdens sjeldneste fugler Kakapo, eller på norsk bedre kjent som uglepapegøye. Det finnes kun 85 individer av Kakapo i hele verden. 84 er trygt plassert på Codfish Island en liten øy et steinkast fra der vi bor. Også denne ene som har navn Sirocco på Ulva. Vi var dessverre ikke heldig å traffe denne. ...og hvis det var noen som lurte, ingen fuglekikkere kommer i land på Codfish Island.
Dag 10: Weka - fugler som ikke kan fly
På Stewart Island er det ikke bare pingviner og kiwi som ikke kan fly, weka kommer og i samme kategori. Weka er en riksefugl i slekt med for eksempel vannrikse som finnes i Norge. Den mistet flygeven på New Zealand siden det ikke fantes rovdyr her. Når kaptein Cook og europerene kom hit og hadde med seg katter, rotter og hunder ble weka et altfor lett bytte. I dag er weka sjelden på nord- og sørøya, men her på Stewart Island finnes det fortsatt noen øyer der den er vanlig slik som Ulva island.
Jeg kunne her ha laget en historie om hvor lenge jeg måtte ligge ute langt inne i jungelen for få å tatt dette unike bilde av denne skye fuglen, men denne teknikken har blitt brukt før av naturfotografer så jeg holder meg til sannhenten. Det var faktisk sånn at når vi gikk i land på Ulva tok det ikke lang tid for den første weka kom springende målbevist mot oss. Den hadde nok erfaring med at mennesker betyr mat noe den fikk mye av. Den var også særs nyskjerrig og innholdet i fotosekken min som dere kan se på bildet under. Vi såg totalt 15 slike på Ulva Island.
Jeg kunne her ha laget en historie om hvor lenge jeg måtte ligge ute langt inne i jungelen for få å tatt dette unike bilde av denne skye fuglen, men denne teknikken har blitt brukt før av naturfotografer så jeg holder meg til sannhenten. Det var faktisk sånn at når vi gikk i land på Ulva tok det ikke lang tid for den første weka kom springende målbevist mot oss. Den hadde nok erfaring med at mennesker betyr mat noe den fikk mye av. Den var også særs nyskjerrig og innholdet i fotosekken min som dere kan se på bildet under. Vi såg totalt 15 slike på Ulva Island.
onsdag 19. november 2008
Day 8: Sjøfugl og Kaka med professoralevaner
I dag er var Stewart Island som gjelder. Denne øyen er kanskje alle sjøfuglinteressertes paradis. Det finnes mange mange petreller og albatrosser flere av dei finnes bare her i hele verden.
Vi tok båten fra Bluff (he he, noe for pokerspillere) etter å ha studert Black-backed gull (dominicanus), White-fronted Terner og vår første Stewart Island Shag. Bluff var en liten liten by, som sikkert har vært veldig viktig for hvalfangst tidligere. Båten, en katamaran, jobbet seg fremover i 2-3 meters høye bølger i en time før vi nådde øyene så langt sør det går ann å komme i NZ. Vi prøvde oss på fotografering fra dekk men urolige forhold gjorde dette veldig vanskelig. Langs båtsidene fløy det Buller's Mollymawk (en liten albatross) masse Diving Petrels og noen grålirer et fint gjensyn fra Norge. Gråliren hekker i store kolonier på Stewart Island, så vi kommer sikkert å få bedre observasjoner av denne senere.
Kaka
Vel i land på øya gikk det ikke lang tid før dei første spesilaitetene dukket opp. På et hustak midt i havna dukket det plutselig opp 8-10 mørke papagøyer som raskt ble bestemt til Kaka. Ingen likheter med fotballspilleren ihvertfall ikke som vi kunne se. Etter at plassen på minnekortet i kameraet var halvert fortsatte vi til hytta der vi skal bo. På bordet utenfor ble vi ønsket velkommen av en ny Kaka og prof. Högstedt overførte sine professoralevaner til denne fuglen og det såg ut at sjokoladen Mars falt godt i smak hos begge.
Göran mater Kaka
New Zealand Pigeon
Andre arter på øya var Shining Cuckoo, masse Tui og Bellbirds samt den endemiske New Zealand Pigeon som faktisk veier hele 800 g så det er en stor due.
En nattlig tur for å lete etter Kiwi ble uten resultat, bortsett fra noen menneskelige-kiwier (folk på NZ kaller seg selv kiwier).
Vi tok båten fra Bluff (he he, noe for pokerspillere) etter å ha studert Black-backed gull (dominicanus), White-fronted Terner og vår første Stewart Island Shag. Bluff var en liten liten by, som sikkert har vært veldig viktig for hvalfangst tidligere. Båten, en katamaran, jobbet seg fremover i 2-3 meters høye bølger i en time før vi nådde øyene så langt sør det går ann å komme i NZ. Vi prøvde oss på fotografering fra dekk men urolige forhold gjorde dette veldig vanskelig. Langs båtsidene fløy det Buller's Mollymawk (en liten albatross) masse Diving Petrels og noen grålirer et fint gjensyn fra Norge. Gråliren hekker i store kolonier på Stewart Island, så vi kommer sikkert å få bedre observasjoner av denne senere.
Kaka
Vel i land på øya gikk det ikke lang tid før dei første spesilaitetene dukket opp. På et hustak midt i havna dukket det plutselig opp 8-10 mørke papagøyer som raskt ble bestemt til Kaka. Ingen likheter med fotballspilleren ihvertfall ikke som vi kunne se. Etter at plassen på minnekortet i kameraet var halvert fortsatte vi til hytta der vi skal bo. På bordet utenfor ble vi ønsket velkommen av en ny Kaka og prof. Högstedt overførte sine professoralevaner til denne fuglen og det såg ut at sjokoladen Mars falt godt i smak hos begge.
Göran mater Kaka
New Zealand Pigeon
Andre arter på øya var Shining Cuckoo, masse Tui og Bellbirds samt den endemiske New Zealand Pigeon som faktisk veier hele 800 g så det er en stor due.
En nattlig tur for å lete etter Kiwi ble uten resultat, bortsett fra noen menneskelige-kiwier (folk på NZ kaller seg selv kiwier).
Day 7: Albatross og verdens sjeldneste pingvin
I dag tok vi turen utover Otago halvøya til Taiaroa for å se en av verdens største sjøfugler og den sjeldneste pingvinen i verden. Vel ute på Taiaroa i vind som sikkert nådde opp i stiv kuling konstaterte vi at dette er perfekte albatrossforhold.
25 par Royal albatrosser hekker på et lite nes helt ytterst på halvøya. I forbindelse med denne er det bygt opp et kombinert turist og forskningssenter med hovedmål å beskytte albatrossene i hekketiden. Skuffelsen ble stor da det vise seg at selve hekkeområdet var stengt fordi fuglene låg på egg, men som biologer har vi jo full forståelse for det. Albatrossene viste seg av og til over et lite høydedrag så det var mulig å få knipset noen bilder.
Royal Albatross
Her ser vi en. Disse fuglene som veier hele 9 kilo og har et vingespenn på 3 meter tilbringer mesteparten av livet på sjøen, men må naturlig nok inn til land for å hekke. Levetiden er så og si an mannsalder, den eldste i denne kolonien er hele 63 år gammel og blir populært kalt "Grandma".
Yellow-eyed Penguin
Litt lengre inn på Otago ligger en nesten utilgjengelig strand der det hekker 63 par Yellow-eyed Penguin. For å komme ned på stranda må man betale og bli med en guide som viser vei og samtidlig passer på at pingvinene ikke forstyrres. Når vi kom ned sto det en enslig pingvin på stranda ca 500 meter borte, dei andre låg på egg godt sjult under busker i den bratte skråningen. Totalt fikk vi se 9 individer, som er et bra resultat med tanke på at dei fleste ruger.
Vi fikk og se Blue Penguin, en art som er mye vanligere. Av pattedyr fantes det flere hvilende pelssel (New Zealand Fur Seal). Under ser dere ei ho.
New Zealand Fur Seal
25 par Royal albatrosser hekker på et lite nes helt ytterst på halvøya. I forbindelse med denne er det bygt opp et kombinert turist og forskningssenter med hovedmål å beskytte albatrossene i hekketiden. Skuffelsen ble stor da det vise seg at selve hekkeområdet var stengt fordi fuglene låg på egg, men som biologer har vi jo full forståelse for det. Albatrossene viste seg av og til over et lite høydedrag så det var mulig å få knipset noen bilder.
Royal Albatross
Her ser vi en. Disse fuglene som veier hele 9 kilo og har et vingespenn på 3 meter tilbringer mesteparten av livet på sjøen, men må naturlig nok inn til land for å hekke. Levetiden er så og si an mannsalder, den eldste i denne kolonien er hele 63 år gammel og blir populært kalt "Grandma".
Yellow-eyed Penguin
Litt lengre inn på Otago ligger en nesten utilgjengelig strand der det hekker 63 par Yellow-eyed Penguin. For å komme ned på stranda må man betale og bli med en guide som viser vei og samtidlig passer på at pingvinene ikke forstyrres. Når vi kom ned sto det en enslig pingvin på stranda ca 500 meter borte, dei andre låg på egg godt sjult under busker i den bratte skråningen. Totalt fikk vi se 9 individer, som er et bra resultat med tanke på at dei fleste ruger.
Vi fikk og se Blue Penguin, en art som er mye vanligere. Av pattedyr fantes det flere hvilende pelssel (New Zealand Fur Seal). Under ser dere ei ho.
New Zealand Fur Seal
Abonner på:
Innlegg (Atom)